Om Studiebarometeret

Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst. Undersøkelsen spør om studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. På Studiebarometeret.no kan du enkelt

  • finne studentenes vurderinger av ulike studieprogrammer
  • sammenligne resultater mellom ulike studieprogrammer
  • se utvikling over tid for et studieprogram

Portalen er nyttig for studiesøkere, studenter, tilsatte ved høyskole eller universitet, og andre med interesse for høyere utdanning. Oppdaterte resultater publiseres i portalen i februar hvert år. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.

Nettportalen

Hvordan bruke portalen?

Du kan sammenligne studentenes syn på kvaliteten ved ulike studieprogram. På forsiden kan du finne studieprogram ved å:

  • Søke på studieprogram, høyskole/universitet eller studiested
  • Velge ett av de åtte fagfeltene (med grafiske symboler) eller én av de underliggende faggruppene

Søkeresultatet gir deg oversikt over alle studieprogrammer som kvalifiserer til søkekriteriene dine. Klikk på studieprogramnavnet for å se studieprogrammets resultater. Indeksverdiene vises øverst på siden, resultater for enkeltspørsmål finner du ved å skrolle nedover. Svarskalaen går fra 1–5, med 5 som beste score.

Hva er nytt

Flere endringer har blitt gjort i den nye versjonen av portalen i 2017. Tidligere var det bare mulig å søke på  variabelen studieprogramnavn i forsidens søkefelt. Nå er det også mulig å søke på variablene institusjon og studiested. Studiested er nå også inkludert som filtrering for Studentundersøkelsen for å få frem hvor programmet ligger, og vises til høyre for institusjonsnavnet. Filtrering på studiested krever at man først har valgt institusjon.

Det er nå også mulig å laste ned data fra portalen til Excel. Dette kan gjøres ved å legge til de studieprogrammene man ønsker i "handlekurva", og så klikke på "Eksporter alle til Excel". På artikkelsiden Last ned datasett, http://studiebarometeret.no/no/artikkel/5 , er det også mulig å laste ned data for alle programmene i portalen.

Vi justerer spørreskjemaet hvert år. I 2016 innførte vi tre nye spørsmålsbatterier; Internasjonalisering, Bruk av digitale verktøy/medier og Forventninger til studentene. Noen av batteriene fra 2015 ble ikke videreført. Vi endret også ordlyden på noen spørsmål. Dette gjør at en del spørsmål ikke kan sammenlignes over tid. For mer om endringer i spørreskjema, se under overskriften "Spørreskjemaet" lenger ned på siden.

Hvilken informasjon finner du på Studiebarometeret.no?

Studiebarometeret inneholder studentenes vurdering av kvaliteten på 1800 studieprogrammer. Studentene svarer på hvert spørsmål ved bruk av en skala fra 1-5, der 5 angir best score. For hvert studieprogram inneholder Studiebarometeret følgende informasjon:

  • Gjennomsnittlig score per spørsmål, beregnet ut fra svarene til studentene på de aktuelle studieprogrammene. Resultatene vises både i form av indekser (grupper av beslektede spørsmål) og for enkeltspørsmål. Les mer om indekser nedenfor.
  • Detaljerte resultater per spørsmål for hvert studieprogram. Her finnes svarfordeling, antall svarende og standardavvik.
  • Historiske data for de opp til fire siste undersøkelsene. Vi viser ikke tidsserier for programmer der vi har slått sammen svardata.
  • Gjennomsnittsresultatene innen samme faggruppe/utdanningsgruppe det valgte studieprogrammet tilhører.
  • Fakta om studieprogrammene hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Disse er blant andre antall studiepoeng, antall studenter totalt, om studieprogrammet tilbyr praksis, undervisningsspråk og organisering (campusbasert, desentralisert utdanning, nettbasert).
  • Lenke til høyskolen, den vitenskapelige høyskolen eller universitetet som tilbyr det aktuelle studieprogrammet.

Terskelverdier og sammenslåing av resultater

Terskelverdier for visning i portalen

NOKUTs terskelverdier for å publisere data på portalen er at studieprogrammet har flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Terskelverdiene eksisterer for at tallene som presenteres skal være robuste og for å sikre anonymisering av de studentene som har svart på undersøkelsen.

Sammenslåing av resultater

Det er mange studieprogrammer som er veldig små, og som derfor sjeldent oppnår terskelverdiene. For å øke antall studieprogrammer som vises på studiebarometeret.no legges resultater for de to siste årene sammen, gitt at studieprogram hadde minst én svarende i siste år. Dersom sammenslåingen av resultatene for slike program gjorde at programmet nådde terskelverdiene, vises resultatene fra disse programmene i portalen.

På studiebarometeret.no informerer vi om sammenslåing av data ved å legge inn teksten «Tallene for 201# og 201# er slått sammen, pga. få svarende i 201#». Antall respondenter og svarandel er basert på begge årene når tallene er slått sammen. Vi viser derimot ikke tidsserier for sammenslåtte data, ettersom programmene ikke vil nå terskelverdiene i hvert enkelt år

Se «Svarinngang» for en kort beskrivelse om hvordan sammenslåingen påvirket antall programmer som vises på studiebarometeret.no.

Sammenslåing av resultater fra 2015 og 2016

I 2016 var det ved 48 % av studieprogrammene 20 eller færre mottagere, noe som gjør det vanskelig å nå terskelverdiene for mange program. Basert på bare 2016-data hadde 54 % av programmene nok svarende til at vi kunne vise svardata, mens etter sammenslåing med 2015-data kunne vi publisere data for 73 % av programmene.

Endringer i spørreskjema

På grunn av endringer i spørreskjemaet, kan vi ikke vise resultater på alle spørsmål når vi slår sammen data fra de to siste årene. Dette markeres med en strek ‘-‘ i stedet for svarverdi for de programmene der vi har slått sammen data. For mer informasjon om endriner i skjema, se tekstbolken under "Spørreskjemaet".

Om indekser

Studiebarometeret inneholder sju indekser som viser resultater samlet for spørsmål om beslektede tema. Disse er: læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon (tidligere kalt engasjement), yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte. Hvilke enkeltspørsmål som inngår i hver indeks framkommer ved å klikke på indeksnavnet på Studiebarometerets resultatside.

Resultatscoren for indeksene er gjennomsnittet av scoren for hvert enkeltspørsmål. Det er ingen vekting mellom spørsmålene. Vurdering av hvilke enkeltspørsmål som inngår i indeksene er basert på beslektet tematikk og statistiske analyser.

Dersom spørreskjemaet endres vesentlig fra år til år, er ikke indeksene sammenlignbare over tid. I visningen for "historiske data", vil det i slike tilfeller gis en kort og forklarende tekst i stedet for en svarverdi (tall) i diagrammet, en strek "-" for hvert enkelt spørsmål. Pga. endringer i spørsmålene som utgjør indeksen Eksamen, presenteres ikke 2013-tall for denne.

Faggrupper, utdanningsgrupper og beregning av gjennomsnitt

I nettportalen grupperes studieprogrammene i fagfelt, faggruppe og utdanningsgruppe. Dette er kategoriseringer av studieprogram som er hentet fra SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Hvert studieprogram er plassert i NUS-kodeverket. Fagfelt er øverste nivå i NUS, disse frekommer som de åtte hovedkategoriene på Studiebarometerets forside. I hvert fagfelt finnes det flere faggrupper (plassert under hvert fagfelt på forsiden), som igjen er delt inn i utdanningsgrupper. I dette kodeverket er programmene også plassert på gradsnivå.

Eksempelvis tilhører 3-årige sykepleierutdanninger fagfeltet Helse- sosial- og idrettsfag, faggruppa Pleie- og omsorgsfag og utdanningsgruppa Sykepleierfag. Mastergrader i sykepleierutdanning er plassert i tilsvarende kategorier, men på masternivå. Utdanninger på ulike gradsnivå er altså plassert i samme fagfelt, faggrupper og utdanningsgrupper, men på ulike nivå. Bachelor sykepleie har koden 661120, mens master i sykepleievitenskap har koden 761104. Første siffer angir gradsnivå, andre fagfelt, tredje faggruppe og fjerde utdanningsgruppe. De to siste sifrene, sammen med de fire første, angir enkeltutdanninger, eksempelvis har alle landets 3-årige sykepleierutdanninger samme kode.

NOKUT mottar informasjon om studieprogrammens NUS-kode fra institusjonene og endrer på den bare i tilfeller der det er åpenbare feil. Informasjonen sendes NOKUT i forkant av hver spørreundersøkelse.

Når tall for et studieprogram vises i portalen, presenteres også nasjonale gjennomsnittverdier for typen utdanning programmet tilhører, på denne måten:

  • Dersom programmet tilhører en utdanningsgruppe med mange nok programmer med mange nok svarende, vises snittene for programmets utdanningsgruppe.
  • Dersom det er for få andre programmer med mange nok svarende i utdanningsgruppa, beregnes og vises snittene for programmets faggruppe.
  • Dersom det er for få andre programmer med mange nok svarende også i faggruppa, vises ingen snittverdier.
  • For at snittverdi (utdanningsgruppe eller faggruppe) skal vises, må det være minst 4 studieprogrammer som oppnår terskelverdiene for visning i portalen.
  • Bare programmene (i gruppen) som faktisk når terskelverdiene, inngår i beregningen av snittet.

Bare bachelorprogram inngår i beregningen av gjennomsnitt på en faggruppe/utdanningsgruppe på bachelorgradsnivå - og tilsvarende for mastergradsnivå. Det vil dermed være ulike nasjonale snittverdier for en faggruppe (eller utdanningsgruppe) på ulikt gradsnivå.

Studentenes tidsbruk

Studentene anslår sin tidsbruk ved å skrive inn tall i fritekstfelt. Dette gjør disse spørsmålene annerledes enn de andre, der det kun er mulig å svare langs et trangere intervall (1-5) eller "vet ikke". I skjemaet var det ikke mulig å taste inn tall som verdier over 80, NOKUT har ikke fjernet ekstremverdier eller manipulert data på noen måte.

NOKUT har informasjon om studieprogrammene går på hel- eller deltid. Studenter på deltidsprogram vil normalt bruke mindre tid på studiene enn studenter på heltidsprogram. I portalen oppgir vi hvert programs "andel av heltid" i tilknytning til informasjonen om tidsbruk.

I 2013 ble disse spørsmålene utformet annerledes, og tallene for 2013 er ikke sammenlignbare med senere tall. Vi viser derfor ikke 2013-tallene i tidsseriemodus.

Praksisspørsmålene

I 2014 inkluderte NOKUT en gruppe av spørsmål om studentenes erfaringer med praksis i spørreundersøkelsen.

Hvem har hatt praksis?

Vi spør, fra og med 2016, alle studentene om de har hatt praksis (Ja/Nei) i skjemaet. Bare de som svarer Ja får de påfølgende spørsmålene om sine opplevelser med praksis.

Praksis gjelder studieprogram med rammeplanstyrte praksisperioder og/eller veiledet praksis. Praksisen må også være en del av studieprogrammet og institusjonen må være ansvarlig for kvalitet og veiledning. Dette forklarer vi respondentene ved hjelp an en "info-knapp"

Regel for visning av praksissvar i portalen

Én og samme studentgruppe kan ha ulike oppfatninger av hva som er praksis og om de dermed har hatt praksis.

For å sikre oss at bare studieprogram der studentene faktisk har hatt organisert praksis fremstår med verdier på disse spørsmålene, bruker NOKUT følgende regel: minimum 6 individer på et studieprogram må har svart på minst 3 av 7 praksisspørsmål og disse individene må utgjøre minimum 49,5 % av individene som har svart på Studiebarometeret. Altså: Minst halvparten av respondentene på et program må ha valgt Ja på inngangsspørsmålet «Har du hatt praksisperiode organisert av studieprogrammet ditt?» I tillegg må minst 6 av disse ha svart på minst 3 av 7 spørsmål om praksis. Regelen er testet opp mot annen tilgjengelig informasjon, og er robust.

Program uten data på praksis i portalen

Studieprogram der vi av ikke oppgir tall på praksis, får teksten «Vi har ikke (nok) data på praksis på studieprogrammet(ene) du har valgt.» i portalen. (I sammenligningsmodus får man i slike tilfeller teksten "Mangler data/ikke praksis".)

Hvordan ble dette løst før 2016?

Tidligere spurte vi institusjonene hvilke studieprogram i populasjonen (der studentene) som hadde hatt praksis. Basert på institusjonenes svar, fikk studentene ved slike studieprogram spørsmål om praksisperioden. Denne metoden hadde en del svakheter, og regelen omtalt ovenfor ble derfor etablert - for så å bli videreført i løsningen vi bruker fra og med 2016.

Hvorfor har NOKUT opprettet Studiebarometeret?

Den nasjonale studentundersøkelsen og dens nettportal studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret.no skal gi enkel og brukervennlig informasjon om opplevd studiekvalitet på studieprogrammer som tilbys av norske høyere utdanningsinstitusjoner. Informasjonen skal bidra til å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi studiesøkere nyttig informasjon for å velge studieprogram og studiested.

Målgruppene for Studiebarometeret er:

  • institusjoner som tilbyr høyere utdanning
  • studiesøkere
  • studenter
  • myndigheter
  • andre som er interessert i høyere utdanning

Ett av NOKUTs formål er å fremme kvalitet i høyere utdanning. NOKUTs arbeid skal også bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning. Studiebarometeret er et viktig hjelpemiddel for å spre kunnskap om studiekvalitet.

Kontaktpersoner i NOKUT

Spørsmål eller kommentarer om Studiebarometeret kan sendes til denne e-postadressen: Studiebarometeret@nokut.no

Følgende personer kan kontaktes:

 

Ole-Jacob Skodvin

analysedirektør

Telefon: 21 02 18 29

            

Pål Bakken

seniorrådgiver, avdeling for utredning- og analyse

Telefon: 92 08 46 71

             

Magnus Strand Hauge

rådgiver, avdeling for utredning- og analyse

Telefon: 90 10 34 28

 

Kristina Cecilie Skåtun

rådgiver, Avdeling for utredning- og analyse

Telefon: 41 55 06 36

 

Spørreundersøkelsen

Spørreskjemaet

Spørreskjemaet inneholder spørsmål om studentenes oppfatninger av kvalitet ved ulike sider av studieprogrammene. Spørsmålene er rettet mot studieprogramnivå, ikke emne- eller institusjonsnivå. Spørreundersøkelsen stiller de samme spørsmålene til alle studenter, uavhengig av type studieprogram. Det tar 10-12 minutter å besvare skjemaet, dersom studenten ikke bruker tid på å kommentere underveis. Undersøkelsen kan besvares på bokmål, nynorsk, engelsk eller samisk (fra og med 2016).

Tema

  • undervisning og veiledning
  • studie- og læringsmiljø
  • medvirkning
  • inspirasjon
  • praksis
  • arbeidslivsrelevans
  • eksamens- og vurderingsformer
  • eget læringsutbytte
  • forventninger
  • eget engasjement, studieinnsats og motivasjon
  • undervisnings- og arbeidsformer

Skjema

Spørreskjemaene for høsten 2016 i sin helhet:

Spørreskjema bokmål 2016

Spørreskjema nynorsk 2016

Spørreskjema engelsk 2016

Se tidligere spørreskjemaer

Her finner du spørreskjema for de foregående årene

Om endringer i skjemaet

Vi har kontinuerlig fokus på å forbedre spørsmålene, for å gjøre dem presise og enkle. Så langt det er mulig ønsker vi samtidig å beholde dem fra år til år for å skaffe et grunnlag for sammenlikning og analyse av utvikling over tid. Skjemaets kjernespørsmål gjenfinnes som søylediagram på studiebarometeret.no.

Vår modell er at ca. 2/3 av spørreskjemaet ikke endres fra år til år, mens ca. 1/3 kan endres. Dette gjøres ved at hele spørsmålsbatterier tas ut og inn, avhengig av hva vi ønsker å fokusere på. Et slikt system, med alternerende batterier, gjør også at vi kan stille en del av de samme spørsmålene med ulike års mellomrom.

Endringer gjøres i samråd med sektoren, blant annet gjennom referansegruppen. I 2015 bidro en arbeidsgruppe, med tre deltagere fra UHR, til endringer i skjemaet, blant annet med tanke på større nytte i kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Vi validerer også de nye spørsmålene i møter med studenter.

Endringer i 2016

Mesteparten av spørreskjemaet ble ikke endret i 2016. NOKUT gjorde likevel noen endringer, basert på egne validitetsanalyser og innspill fra institusjonene og Studiebarometerets referansegruppe. Noen spørsmål gikk ut, andre inn. I sum er skjemaet noe kortere enn i 2015.

Følgende, større endringer ble gjennomført:

  • Vi hadde et pilotprosjekt sammen med Norgesuniversitetet, der vi inkluderte et spørsmålsbatteri om teknologi i utdanningen. I tillegg tilbød vi respondentene å svare på flere spørsmål fra Norgesuniversitetets "Digital tilstand" via en egen lenke (se under spørsmålsbatteri 16 i skjemaet).
  • Vi inkluderte et batteri av spørsmål om internasjonalisering. Spørsmålene ble utviklet i dialog med SIU. Disse spørsmålene måler i stor grad omfang, ikke opplevd kvalitet som de fleste andre spørsmålene i skjemaet. De bør derfor ikke sammenlignes direkte med de andre spørsmålene.
  • De to store gruppene av spørsmål om "omfang av tilbakemelding og veiledning" og "tilfredshet ned tilbakemelding og veiledning" ble tatt ut. Batteriet "viktigst for min overordnede vurdering" ble også tatt ut.
  • Spørsmålene om "studentenes forventninger til studiet" fra 2015 ble endret til "(studentenes oppfatning av) forventninger fra de faglig ansatte".
  • I batteriet yrkesrelans ble det gjort noen endringer, som gjør at indeksverdien jevnt over er lavere enn årene før. Vi inkluderte spørsmålet "Har godt samarbeid med arbeidslivet". Vi slo sammen de to spørsmålene om kunnskap og ferdigheter til "Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet". Vi mener indeksen nå er bedre, og dekker større områder av yrkesrelevans.
  • Indeksen som før het Engasjement heter nå Inspirasjon. I beregningen av indeksverdien (i portalen) har vi nå ikke lenger med spørsmålet "Består av emner som henger godt sammen". Vi har - i beregningen - lagt til spørsmålet "Bidrar til min motivasjon for studieinnsats". Dette spørsmålet har vi alltid hatt med, og nye verdier for indeksen er beregnet for alle år.

Endringer i 2015

I spørreskjemaet for 2015 ble følgende, større endringer gjennomført:

  • Tre spørsmålsbatterier (grupper av spørsmål) ble fjernet; Bakgrunn for valg av studieprogram, Utvekslingsopphold i utlandet og Arbeidets relevans (om «...arbeidet ditt er relevant for utdanningen»).
  • Fire spørsmålsbatterier ble inkludert; Omfang av tilbakemelding og veiledning, Tilfredshet med tilbakemelding og veiledning, Forventninger og Viktigst for overordnet vurdering av studieprogrammet.
  • Tidsbruk, tre spørsmål ble fjernet: Studier totalt, Ubetalt arbeid i tilknytning til studier og Annet ubetalt arbeid.
  • Studie- og læringsmiljø, to spørsmål ble lagt til: Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte og Studieadministrasjon og informasjon.
  • NOKUT har endret begrepet «Faglærerne» til «Faglig ansatte», og tydeliggjort (i hjelpetekst) begrepet: «Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig ansatte som bidrar i undervisningen.»

Populasjonen

Deltagelse i den nasjonale studentundersøkelsen er frivillig for institusjonene og studentene. Målet vårt er at alle studieprogrammer på bachelor- og mastergradsnivå med varighet på minst tre semester skal inngå, inkludert 4-, 5- og 6-årige profesjonsutdanninger som grunnskolelærer, 5-årige lektorprogram, sivilingeniørutdanning, medisin, veterinær med flere.

Undersøkelsen omfatter så og si alle norske institusjoner som har bachelor og/eller mastergradsprogrammer. Noen få, små private institusjoner og de militære høyskolene deltar ikke.

Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, til 2. års masterstudenter og til 2. og 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er fem år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. Studenter som er i permisjon skal inngår ikke i populasjonen.

Hvert år spør vi studenter som er inne i sitt 2. (5.) studieår på studieprogrammet, dette er altså ingen følgestudie.

Høsten 2016 omfattet undersøkelsen ca. 64 000 studenter fordelt på ca. 1 800 studieprogrammer.

Gjennomføring

Undersøkelsen gjennomføres årlig i oktober-november. Resultatene fra undersøkelsen gjøres tilgjengelige på studiebarometeret.no i begynnelsen av februar hvert påfølgende år.

NOKUT innhenter studentenes kontaktinformasjon og data om studieprogramtilhørighet fra institusjonene. Lenke til den enkelte students eget spørreskjema spres via e-post og SMS. I tillegg kan studenter logge på sitt skjema, med hjelp av passord, på lenker som spres på læringsplattformer som Fronter og It’s learning, og via sosiale medier som Facebook. Undersøkelsen kan besvares på både datamaskin, nettbrett og smarttelefon.

Etter datainnhentingen blir svarene bearbeidet, kvalitetssikret og tilrettelagt for publisering.

Svarinngang

I 2016 svarte ca. 29 000 studenter på spørreskjemaet, noe som utgjør 45 % av hele populasjonen. I 2015 oppnådde vi 47 %, i 2014 42 % og i 2013 32 %.

Denne svarfrekvensen innebærer at Studiebarometeret kan vise resultater for 73 % av studieprogrammene som deltok i 2016. Blant disse er studieprogrammer med sammenslåtte data fra de to siste årene.

NOKUTs grenseverdier for å publisere data er flere enn 9 svarende og mer enn 19,5 % svar, eller at studieprogrammet har mellom 6 og 9 svarende og mer enn 49,5 % svar. Det er de store studieprogrammene som i klart størst grad tilfredsstiller disse grenseverdiene. Dermed er det også slik at godt over 90 % av alle studenter går på de 73 % studieprogrammene som vi viser resultater for (i portalen). Det er nesten utelukkende små programmer vi ikke viser data for. I populasjon har en betydelig andel av studieprogrammene 10 eller færre mottagere, noe som gjør det vanskelig å møte terskelverdiene.

For studieprogram med få svarende siste år, slår vi sammen resultatene fra det nest siste året. En del av disse vil da få mange nok svar sammenlagt til å kunne vises i nettportalen.

Svarinngang på institusjonene

På institusjonsnivå varierer svarprosenten sterkt, i 2016 fra 23 % til 83 %. De fleste av de største institusjonene ligger på rundt 40 %.

På Studiebarometeret.no fremkommer antall og andel svarende for hvert enkelt studieprogram. Jo høyere andel svarende, jo mer representative er svarene for studenter på det aktuelle studieprogrammet.

Sammenslåing av data

For å kunne vise resultater for flere (studie)program i portalen slår NOKUT sammen data fra nest siste år i tilfeller der studieprogrammet har for få svarende i siste år. Disse programmene vises dermed med svardata, gitt at de sammenslåtte tallene tilfredsstiller grenseverdiene beskrevet over. Studieprogram med lavere svarinngang er fortsatt synlige og søkbare i Studiebarometeret, men vises ikke med resultater fra undersøkelsen. Dette gjelder nesten utelukkende små programmer, som har 10 eller færre mottakere.

Etter sammenslåingen av 2015- og 2016-data, vises resultater for 73 % av de om lag 1800 studieprogrammene på studiebarometeret.no. I disse programmene svarte i gjennomsnitt 23 studenter på undersøkelsen. Gjennomsnittlig svarprosent i disse programmene var 53 %.

Videreutvikling

NOKUT jobber kontinuerlig med videreutvikling og forbedring av gjennomføringen av den nasjonale studentundersøkelsen og studiebarometeret.no.

Vi setter pris på alle innspill til forbedringer! Spørsmål eller kommentarer om Studiebarometeret kan sendes til denne e-postadressen: Studiebarometeret@nokut.no